Kjære koret mitt,

som jeg savner dere!❤️Men nå begynner jeg å se lys i tunnellen, og satser på å være med på Teams på tirsdag.

Jeg er fortsatt under behandling for infeksjonen, så det er blitt noen besøk på poliklinikken, som jeg også skal på mandag. Men det går rette veien heldigvis. Godt å være hjemme da, selv om sykehuset er riktig sted å være når det stormer som verst. Kirurger, anestesipersonell og sykepleiere på Bærum sykehus får min fulle honnør, tross lange ventetider og sporadiske følelser av å ha blitt glemt. Med iPad og ørepropper kan man følge med på alt som skjer når man er i form til det.

Man får jo litt perspektiv på tankene i slike situasjoner. Det være seg om livet generelt, medpasienter og at alle har forskjellige ting de strever med og at sykehusene ikke er bemidlet med altfor mange ressurser, verken til personell eller flott mat. Men ikke minst tenker jeg på hvor heldige vi er som bor i dette fredelige landet og tross påpekt ressursmangel blir tatt godt vare på av alle de kompetente ekspertene, de flittige maurene og smilende englene som er til stede og pusler rundt oss! Sykehusbilder fra Gaza har satt ting på plass denne uken, i hvert fall for meg. 

En mageoperasjon er jo ikke det aller beste når man liker å synge, og jeg må klare å ta i bruk magemusklene igjen, i tur og orden. Det kan ta litt tid, men jeg håper virkelig jeg klarer å få med meg julekonsertene.

Jeg forstår på det Emilie sier og skriver, at koret er fullt på høyde med repertoaret nå. Dere får masse skryt, og det er så deilig å lese! Jeg øver jeg også, med både toner og tekst, selv om det er blitt mest i hodet så langt, i hvert fall på sykehuset. Men jeg håper noen kan fortelle meg hemmeligheten med ping ping!??😂 🤣

Ha en finfin søndag, til vi sees på skjerm på tirsdag!

Klem,
Eli🥰